Interaktive maskiner transformerer tilskuere til aktive deltagere gjennom funksjoner som berøringsskjærmer for avstemming, håndbevegelser som styrer spill og umiddelbar tilbakemelding. Ifølge enkelte undersøkelser fra messer i 2024, opplevde steder som brukte denne typen teknologi at besøkende ble 35 % lenger og interagerte ved utstillingboder omtrent 70 % oftere sammenlignet med tradisjonelle visninger. Det spennende er når kiosker drevet av kunstig intelligens begynner å endre innhold basert på ansikter eller aldersgrupper, noe som fører til bedre respons fordi det føles personlig. Ifølge nyere studier om arrangementer, synes disse smarte systemene også å øke tilfredsheten blant deltakere med mellom 35 og 40 prosent, og skaper de spesielle øyeblikkene folk husker godt nok til å komme tilbake for mer.
Interaktive elementer skaper en forbindelse mellom det folk ser på skjermer og hvordan de faktisk føler seg overfor det, noe vanlige skjermer rett og slett ikke klarer. Ta konferanser for eksempel – når deltakere får bruke berøringsflater eller samarbeider i utvidet virkelighet (AR), skjer det noe interessant i hodene deres. Hjernen går fra bare å se på hva som skjer, til faktisk å prøve å forstå og løse oppgaver. Studier viser at denne typen mentale endringer også gjør at folk husker informasjon bedre. En forskningsgruppe fant ut at minneoppbevaring øker med omtrent 42 prosent når folk er aktivt involvert, i stedet for å sitte tilbake passivt. Det er ganske betydelig hvis vi tenker på læring og engasjement på arrangementer.
En europeisk teknologikonferanse erstattet tradisjonelle registreringsskranker med AR-drevne innsjekkstasjoner der deltakere "fanget" virtuelle skilt ved å løse produktrelaterte puslespill. Denne spillifiserte tilnærmingen resulterte i:
Suksessen kom av balansen mellom nyvinning og praktisk bruk — puslespillene tok under 90 sekunder, men avdekket viktig informasjon om utstillere.
Over 67 % av arrangementlokaler har nå tatt i bruk skjermer eller gesturstyring som primære interaksjonsverktøy, opp fra 41 % i 2021 (EventTech Report 2024). Endringen spegler økende forventninger fra deltakere:
| Preferanse | 2021 | 2024 |
|---|---|---|
| Berøringsskjerm-grensesnitt | 38% | 61% |
| Fysiske knapper | 52% | 29% |
| Stemmestyring | 10% | 10% |
Hybridsystemer som kombinerer berøring med taktil tilbakemelding oppnår nå 81 % i brukervennlighet, og imøtekommer behovet for tilgjengelighet samtidig som de holder høy engasjementsscore.
Arrangementslokaler over hele landet har begynt å installere disse interaktive LED-veggene som faktisk reagerer når folk beveger seg rundt dem, og lar historier utvikle seg dynamisk etter hvert som arrangementene skjer. Skjermene gjør at arrangører kan endre det som vises underveis ved hjelp av enkle håndbevegelser, slik at tilskuere faktisk kan forme utseendet og følelsen av bildene under forestillingene. Noen tester ved faktiske konserter viste at denne typen interaksjon førte til at folk følte seg omtrent 40 prosent mer emosjonelt knyttet til det som skjedde på scenen. Og fordi disse LED-panelene kommer i alle mulige former og størrelser, kan de formes rundt søyler, balkonger, til og med bakscener, og omgjøre hele rommet til immersive 360-graders miljøer der alle kan delta i den fortellingen som presenteres.
Når det gjelder projeksjonsmappesystemer, plasserer de i praksis interaktive digitale innhold over faktiske fysiske steder og transformerer ordinære områder til noe som endrer seg kontinuerlig når folk beveger seg rundt. Ta for eksempel sportsstadioner der gulvet lyser opp med spillerstatistikk hver gang noen går over det, eller konsertlokaler der lysene danser i takt med musikkens slag, og reagerer direkte på det som kommer ut fra høytalerne. Teknologien bak dette fungerer også ganske raskt, med en forsinkelse på omtrent 1,8 sekund fra det øyeblikket noen gjør noe til miljøet reagerer tilbake. Den raske reaksjonstiden gjør at alt føles naturlig og sammenhengende, slik at publikum ikke merker noen forsinkelse mellom sine bevegelser og det visuelle som skjer rundt dem under arrangementer.
Når mennesker samhandler med reelle objekter, skjer det digitale hendelser via hybrid AR- og VR-systemer ovenpå det som allerede er der. Mange museer har nylig begynt å bruke disse mixed reality-hodetelefonene. De plasserer historisk informasjon direkte over antikke gjenstander, noe som hjelper besøkende til å huske bedre. Noen studier indikerer at denne metoden øker minneavtrykket omtrent 58 prosent mer enn vanlige utstillinger i museer. Det finnes også spesielle vester som gir taktil tilbakemelding når noen er i en VR-simulering. Følelsen fra disse vestene gjør at virtuelle miljøer faktisk føles ekte ved berøring. Denne teknologien har blitt ganske viktig for terapisesjoner arrangert på arrangementer og konferanser, der deltakere kan oppleve ting de ellers ikke ville ha kunnet røre eller føle.
På en nylig teknologikonferanse la arrangørene til augmented reality-veiutskifting gjennom hovedutstillingssonen. Når folk gikk nær visse skjermer, utløste telefonene deres spesielt innhold basert på lokasjonsdata. Resultatene var ganske imponerende faktisk. Gjennomsnittlig tid brukt ved hver skjerm økte fra litt over 2 minutter til nesten 6 minutter, altså omtrent tre ganger den opprinnelige tiden. Nesten ni av ti deltakere sa de fant navigasjonssystemet lett å bruke og forstå. Ser man på tilbakemeldingene etter arrangementet, så oppdaget sponserne noe interessant også. Folk husket budskapene og branding rundt dobbelt så ofte når de ble presentert gjennom disse interaktive skjermene i forhold til vanlige statiske boder. Det gir mening egentlig, for når folk engasjerer seg aktivt i innhold i stedet for passivt å lese skilt, sitter slike minner bedre igjen i travle miljøer fylt med mye konkurrerende informasjon.
Smarte kiosker drevet av kunstig intelligens sporer hva folk gjør og liker under arrangementer, ved hjelp av informasjon fra RFID-lapper, mobilapper og måten de samhandler med berøringsflater. Disse systemene foreslår deretter bestemte sesjoner, utstillere verdt å besøke, eller gode nettverksplasser basert på enkeltpersoners atferd. Ifølge forskning publisert av Accenture i 2025 ønsker majoriteten av deltakere (omtrent 9 av 10) faktisk tilpassede programmer fremfor standardiserte rutiner. Noen ledende selskaper har begynt å integrere teknologi for gjenkjenning av følelser i sine AI-kiosker. Ved å lese ansiktsuttrykk kan disse systemene endre innholdet som vises når noen ser forvirret eller interessert ut. Tidlige tester viste at denne metoden økte engasjementsgraden med omtrent 34 %, noe som er imponerende sett i lys av hvor ny teknologien fremdeles er.
Dynamisk innholdsoptimalisering skjer gjennom tre hovedmekanismer:
Denne tilnærmingen økte tilfredshetsgradene med 40 % på messer som brukte interaktive maskiner, ifølge data fra Event Tech Report 2024. Systemenes evne til sanntidsmodpasning reduserer beslutningstrøtthet samtidig som det beholder relevans – noe som er kritisk når 68 % av deltakere oppgir at de føler seg overveldet av konvensjonelle arrangementformater.
AI skaper sikkert imponerende personlig tilpassede opplevelser på arrangementer, men visste du at nesten 8 av 10 arrangører er bekymret for å holde dataene trygge når de implementerer disse teknologiene? Heldigvis finnes det løsninger på dette problemet i dag. Mange selskaper bruker nå GDPR-konforme metoder for å anonymisere informasjon, og de har også skritt-for-skritt samtykkeformularer som deltakere kan huke av før de gir tillatelse. Noen prosesserer dataene rett på enheten i stedet for å sende alt til skyen, der det kan gå tapt eller bli hacket. Ifølge en nylig personvernsrapport fra 2024 velger nesten 78 prosent av deltakere ved steder som benytter disse metodene faktisk å dele sine opplysninger, noe som er omtrent en fjerdedel bedre enn vanlige bransjetall. Det som virker best, ser ut til å være når organisasjoner tydelig forklarer hvordan de skal bruke dataene, samtidig som de tilbyr reell verdi tilbake gjennom bedre tilpassede opplevelser. Det handler om å finne den optimale balansen mellom åpenhet rundt databehandling og å levere noe som er verdt å dele.
Selvbetjeningskiosker på arrangementer reduserer virkelig kaoset ved resepsjonsdisker fordi folk bare kan gå fram, bekrefte hvem de er, og fullføre registreringen innen cirka 90 sekunder. Det er omtrent tre ganger raskere enn det de fleste steder gjør manuelt, ifølge Hospitality Technologys forskning fra i fjor. Det gode er at disse kioskene kobles direkte til arrangementshåndteringssystemer, slik at deltakerlister oppdateres umiddelbart når folk ankommer. Manuelle feil minskes med rundt 92 prosent når dette skjer, noe som betyr mindre frustrasjon for alle involverte. I tillegg er ansatte ikke lenger låst til papirarbeid og kan faktisk hjelpe gjester med problemer som trenger ekte oppmerksomhet. Ifølge tall fra den nyeste EventTech-studien utgitt tidligere i år, bruker lokaler som har implementert denne teknologien typisk omtrent 40 % mindre penger på arbeidskostnader per deltaker sammenlignet med tradisjonelle innsjekkingrutiner.
Kontaktløs teknologi øker virkelig antallet personer som kan passere gjennom et område. Disse systemene håndterer omtrent 120 til 150 deltakere hver time ved hver stasjon, noe som er omtrent 78 prosent raskere enn vanlige mannsatte innsjekkbord ifølge NeedZappys arrangementdata fra 2023. I tillegg eliminerer de alle disse fysiske berøringspunktene som forårsaker hygienekonflikter for nesten en tredjedel av deltakerne. Ansiktsgjenkjenningskiosker blir også ganske gode, med en nøyaktighet på nesten 99,8 % ved verifisering av identitet. Dette betyr færre muligheter for svindel og skaper solide oppmøtedata klare for revisjon. Ifølge Hospitality Technologys nyeste rapport fra 2023, scorer steder som går over til disse digitale systemene typisk omtrent 22 % bedre på vurderinger av ankomstopplevelsen sammenlignet med tradisjonelle metoder.
Interaktive kiosker samler inn nyttig informasjon når personer berører skjermer under arrangementer, og holder styr på ting som hvor lenge noen oppholder seg ved en stasjon, hvilken type innhold de ser på mest, og hvor fingrene ofte beveger seg over skjermen. Noen avanserte oppsett overvåker til og med små detaljer i brukeratferd – øyeblikk med tøven, hvor raskt de scroller gjennom alternativer, eller om de stadig vender tilbake til bestemte deler av skjermen – for å finne ut hvor engasjerte deltakerne egentlig er. Ifølge forskning publisert i fjor om atferdsmønstre, så hadde steder som brukte denne typen data nesten dobbelt så lang gjennomsnittlig oppholds tid blant besøkende, ganske enkelt fordi de justerte det som ble vist basert på faktisk atferd i stedet for gjetninger.
I dag begynner arrangementplanleggere å bruke verktøy for maskinlæring som justerer nettsteder og skjermer etter hvert som folk faktisk samhandler med dem under arrangementer. Ved å se på hvor folk samles mest og hvor lenge de oppholder seg i ulike områder, kan arrangører raskt endre på ting for å holde alt flytende. Ta Chicago Convention Center for eksempel – de så at deltakerne beveget seg bedre gjennom områdene med nesten en tredjedel da de flyttet registreringsskranker basert på hva den sanntidssporingen viste om hvor folk hadde tendens til å klynge seg sammen. Påmeldingskioskene hadde sensorer som fortalte dem nøyaktig hvor flaskehalser dannet seg, slik at de kunne flytte på ting før køene ble for lange.
Selv om interaktive maskiner samler inn rike datasett, utnytter 43 % av arrangørsteder disse dataene ikke fullt ut etter arrangementet (MDPI 2023). Vanlige barrierer inkluderer isolerte systemer og begrenset analytisk ekspertise. Ledende arrangørsteder integrerer nå tverrplattformsdashbord som kombinerer målinger fra berøringsskjerm med CRM-data for å identifisere langsiktige preferanser hos deltakere og forutsi fremtidige engasjementsmønstre.
Siste nytt
Vær den første til å få de nyeste stilene og tilbudene våre.
Opphavsrett © Guangzhou Ruixi Technology Co., Ltd.now All rights reserved - Personvernerklæring
EN
